Reformasjon i 500 år

1517  Luther offentliggjør 95 teser mot kommersialisering av avlat. Regnes som oppstarten på det som ble til den lutherske reformasjonen.

1521  Riksdagen i Worms. Luther nekter å tilbakekalle det han har skrevet.

1526  Erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros mottar det første av flere klagebrev om at lutherske tendenser gjør seg gjeldende i Bergen.

1530  Riksdagen i Augsburg. Lutheranerne presenterer Den augsburgske bekjennelsen (Confessio Augustana).

1534  Den lutherske adelen i Danmark går i bresjen for å få valgt Christian III til ny dansk-norsk konge. Christian hadde møtt Luther på riksdagen i Worms i 1521 og hadde siden gått mer og mer i protestantisk retning.

1536  Under Christian III blir lutherdommen innført som statsreligion i Danmark, Holstein og Norge. Flere katolske biskoper blir arrestert. Luther sender lykkeønskninger til Christian. Det utspiller seg en maktkamp mellom erkebiskopen i Nidaros og kongen i København.

1537  Erkebiskop Olav Engelbrektsson flykter fra Norge. På vei ut Trondheimsfjorden plyndrer han herregården Austrått på Fosen, et av lutherdommens brohoder i Norge, der adelskvinnen Ingerd Ottesdatter bor (Fru Inger til Østråt). Katolske biskoper blir skiftet ut med lutherske, bortsett fra Oslo-biskop Hans Rev, som går over til lutherdommen.

1550  Christian III’s danske bibel, også kalt Reformasjonsbibelen, blir utgitt. Den bygger på Luthers tyske bibeloversettelse fra 1534 og har et klart og lettfattelig dansk språk.

1600-tallet  Langt utover på 1600-tallet kommer det klager på at mange i Norge fortsatt tilber Maria. Reformasjonen får etter hvert sterkere feste også i befolkningen.

1736  Konfirmasjon for jenter og gutter blir påbudt ved lov i Norge. Ingen kan gjøre militærtjeneste, gifte seg, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest.

1739  Norge får sin første skolelov: «Lov om allmueskole på landet». Skolen skal først og fremst gi leseopplæring som er nødvendig som forberedelse til konfirmasjonen. Det er religiøs litteratur som blir lest, som Luthers lille katekisme, Pontoppidans forklaringer og Kingos salmebok.

1800  Hans Nielsen Hauge tar til orde for at de troende skal bruke sine midler slik at formuen kan vokse. Da kan en både hjelpe dem som trenger det, og bryte de rikes monopol i næringsvirksomheten. Hauge starter ulike typer industri og handelsvirksomhet. Haugianerne framstår som dyktige samfunnsborgere med politisk interesse og sosialt engasjement.

1814  Norges nye grunnlov slår fast at «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion.»

1842  Det norske misjonsselskap blir stiftet som den første norske misjonsorganisasjonen.

1845  Dissenterloven blir vedtatt – en lov som tillater andre kirkesamfunn enn Den norske kirke å etablere seg i Norge.

1868  Cathinka Guldberg starter Norges første sykepleierskole, Diakonisseanstalten (Diakonissehuset) i Christiania. Skolen blir plogspiss i utviklingen av sykepleierutdannelsen, en særskilt profesjonsutdanning for kvinner, og for den kirkelig diakonitjenesten i Norge.

1869  Magnus Brostrup Landstad utgir den første norske kirkesalmeboka. Hittil har danske salmebøker vært brukt i Norge.

1895  Hele Bibelen foreligger på nordsamisk.

1904  Den første fullstendige norsk bibeloversettelse til riksmål (bokmål) direkte fra grunntekstene er fullført. Oversettelsen følger ord for ord-prinsippet.

1920  Menighetsråd innføres i Den norske kirke, noe som innebærer en demokratisering av menighetene.

1921  Første hele bibeloversettelse på nynorsk er fullført.

1947  Det lutherske verdensforbund (LVF) blir stiftet. Lutheranere fra hele verden har behov for en møteplass der de kan reflektere, forsones og jobbe sammen om utfordringene verden står overfor etter andre verdenskrig. Den norske kirke er en av 49 kirker som er med fra starten.

1948  Kirkenes verdensråd (KV) blir stiftet – det bredeste fellesskapet av ulike kirkesamfunn. KV har medlemskirker fra de fleste store kirkefamilier i verden, unntatt Den katolske kirke. Den norske kirke er med fra starten.

1984  Kirkemøtet etableres som Den norske kirkes øverste demokratiske organ. Kirkemøtet er sammensatt av de elleve bispedømmerådene.

2008  Samtlige politiske partier på Stortinget inngår en avtale om det framtidige forholdet mellom stat og kirke. I samsvar med forliket legger regjeringen fram en stortingsmelding med en rekke forslag som vil gi løsere bånd mellom stat og kirke.

2012  Med 162 mot 3 stemmer vedtar Stortinget å endre Grunnloven slik at Den norske kirke fristilles fra staten, samtidig som alle tro- og livssynssamfunn i Norge likestilles. Kirkeloven endres slik at kirkelige organer fra nå av skal utnevne proster og biskoper.

2017  Den norske kirke blir et selvstendig rettssubjekt. Prester og ansatte i Kirkerådet og bispedømmeadministrasjonene har ikke lenger Staten som arbeidsgiver, men kirken.

2017  Lutherske kirker over hele verden – og flere andre kirkesamfunn – markerer at det er 500 år siden starten på reformasjonen.